Utsmykkingsutvalget.

Sammensetting

• Leif Terje Løddesøl, Utsmykkingsutvalgets leder, Kultur- og kirkedepartementets representant, styreleder for Den Norske Opera 1996–2005
• Hilde Andersen, Regissør, Den Norske Opera
• Per Jørgen Østensen, Prosjektleder, Statsbygg
• Kjetil Trædal Thorsen, Prosjektdirektør, Snøhetta A/S
• Oddvar I. N. Daren, Kunstnerisk konsulent, foreslått av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg
• Anne Knutsen, Kunstnerisk konsulent, foreslått av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg
• Sonja Wiik, Kunstnerisk konsulent, foreslått av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg
• Erik Engerud, Sekretær for leder for utsmykkingsutvalget

Utsmykkingsutvalget ble oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet 06.09.2002.

Mandat
Utsmykkingsutvalget skal gjennomføre sitt arbeid etter Retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av nytt Operahus, fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet 5. september 2002.

Retningslinjene i sin helhet

Utsmykkingsplanen for Operahuset skal behandles av Utsmykkingsfondets styre som gir sin anbefaling til Styringsgruppen for Prosjekt Nytt Operahus. Styringsgruppen godkjenner planen. Utsmykkingsutvalgets arbeid skal gjennomføres i samarbeid med KORO/Kunst i offentlige rom, og i henhold til fondets vedtekter og retningslinjer.

Kunst i offentlige rom (KORO)

Opera

Opera har vært definert som egen kunstart i over 400 år. Norsk operahistorie starter tidlig på 1800-tallet, men først i 1958 ble Den Norske Opera opprettet som selvstendig institusjon. Operaen skulle ha base i Oslo, men spille forestillinger over hele landet. Ballett og opera ble likestilt, og første oppsetting var en ballettforestilling med premiere på Hamar. Fra 1959 fikk Operaen permanent tilhold i Folketeaterbygningen i Oslo.

Den Norske Operas repertoar har frem til i dag i hovedsak vært et tradisjonelt ballett- og operarepertoar. Operaen bestiller også verk av norske komponister for stadig å bygge videre og skape en egen opera- og ballettradisjon. Opera er musikk, tekst, skuespillerkunst, dans, sang, scenografi, kostymer og lys flettet sammen til en kunstnerisk helhet. Det er en ressurskrevende form og et operahus ligner en stor industribedrift.

Den Norske Opera

Nytt operahus i Bjørvika

Historikk, arkitektkonkurransen
Diskusjonene om nybygg for Den Norske Opera har pågått i årtier. Rundt 1990 ble det fremlagt en innstilling med romprogram og tomtealternativer. På slutten av nittitallet ble byggesaken aktualisert på nytt. Etter grundig analyse og vurdering av en lang rekke alternativer, ble særlig tre diskutert (Vestbanen, Folketeaterbygningen og Bjørvika). Høsten 1999 – våren 2000 ble det avholdt en åpen internasjonal arkitektkonkurranse om utforming av nytt operabygg i Bjørvika. 250 forslag ble tatt opp til juryering. Alle utkastene ble utstilt på Fornebu våren 2000, og ca. 7000 personer besøkte utstillingen. Den store interessen og mediediskusjonene om forslagene skapte en stor og positiv publikumsforventning.

Juryens bekjentgjørelse fant sted i Operaen 22. juni 2000. Det norske arkitektkontoret Snøhetta mottok 1. premie for sitt utkast. Statsbygg engasjerte Snøhetta for utarbeidelse av forprosjekt. Planarbeidet startet opp høsten 2000.

Byutvikling, arealutnytting og trafikk
Stortingets lokaliseringsvedtak i 1999 skjedde etter omfattende og følelsesladede diskusjoner, der særlig de byplanmessige aspekter ved lokaliseringen sto i fokus. Diskusjonen gikk langs den kjente verdiaksen ”østkant / vestkant”. Operaprosjektets viktige rolle som konstituerende hjørnestein i den planlagte byutviklingen i Bjørvika ble utslagsgivende for Stortingsflertallet.

I 1999 ble det gjennomført en foreløpig prinsippstudie av mulig arealutnytting i Bjørvika og Bispevika. Studien illustrerte en generell byutvikling med funksjonsblanding, der boliger i hovedsak var lokalisert til Bispevika, mens nærings- og kulturbygg dominerte Bjørvika. Konkrete arkitektoniske løsninger var ikke utredet. Studien – og øvrige arealplaner som forelå på dette tidspunktet, forutsatte at E 18 ble lagt i tunnel fra Festningen til Sørenga. Uten dette tiltaket er moderne byutvikling i Bjørvikaområdet neppe mulig.

Det ble utarbeidet en egen ”frimerke”reguleringsplan for operahuset høsten 2000. Denne kunne muliggjøre rask prosjektfremdrift selv om planprosessen for området for øvrig trekker ut. Planen omfatter Operahusets ”fotavtrykk”, og tar ikke stilling til utviklingen i nærmiljøet rundt bygget.

I år 2000 ble det avholdt byplankonkurranse om Bjørvika / Bispevika / Lohavn mellom 4 inviterte grupperinger. Alle prosjektene forholdt seg ”respektfullt” til Snøhettas operaprosjekt, som på dette tidspunkt var offentliggjort. Etter dette er det iverksatt arbeid med reguleringsplan under kommunens ledelse. Planutkastet forutsettes sluttbehandlet i 2. halvår 2003.

Operahuset og de bymessige omgivelser
Da arkitektkonkurransen ble avholdt forelå det ingen konkrete byplaner, og deltakerne måtte utvikle viktige premisser på egen hånd. Snøhettas prosjekt er basert på en analyse av det overordnete bylandskapet, der huset vil ha en rolle som bindeledd mellom den historiske kvadraturen i vest, og Bispevika / Ekebergskråningen i øst – samtidig som prosjektet også vil knytte byens bebyggelse til vannet – til fjorden og fjordlandskapet mot sør. Denne aksen nord – sør er også viktig fordi den formidler kontakten mellom de etablerte byrommene (Jernbanetorget, nedre del av Karl Johan) og fjordlandskapet, både formalt og funksjonelt.

Bygningen fremstår som et system av skrånende plan som stiger opp fra vannet i Bjørvika, og avsluttes mot Akerselva. Byggverket formidler visuelt overgangen til Ekebergskråningen som ”fondvegg” i byrommet. Bygget vil, i kraft av sin store grunnflate, virke som et naturelement mer enn en bygning. Snøhetta har artikulert dette uttrykket ved valg av formale virkemidler og i materialbruk.

Bygningen
Bygningens uttrykk mot omgivelsene består av tre hovedelementer: publikumsområdene, produksjonsområdet og det store allment tilgjengelige taklandskapet som betegnes som ”teppet”.
Hovedfunksjonene i bygningen er også delt i tre: Front of House – arealene som tilsvarer publikumsområdene, Mid of House – arealene som inneholder scener med tilleggsfunksjoner og tilslutt Back of House – som tilsvarer produksjonsområdet.

Front of House/ Publikumsområdene ligger i byggets vestlige del, med adkomst over Operaplassen fra kaia og området ved Sentralstasjonen. Publikumsområdene består primært av foajé, store sal med 1350 sitteplasser, og lille sal med ca. 400 sitteplasser. Lille sal vil ha stor fleksibilitet, både når det gjelder sceniske arrangementer, sitteområder og akustikk. Store sal vil være en klassisk hesteskoformet operasal med stor takhøyde, formet for naturlig akustikk og med gode siktforhold. Foajéområdet vil være et stort, åpent og abstrahert rom med varierte lysinnfall og utsiktsforhold. Arkitektonisk sett vil rommet bli artikulert med få, gjennomgående materialer og minimaliserte detaljløsninger. En høy, bølgende vegg vil definere overgangen mellom foajé og saler, - mellom ”realitet” og ”fiksjon”. Foruten pauseareal og garderober vil foajeen romme kafé, bar og restaurant.

Mid of House/ Sceneområder og tilleggsarealer består av alle scener, sidescener og arealer som brukes direkte til fremføring av det kunstneriske innholdet. Området definerer de romlige konstellasjonene som gir publikum den storslåtte opera- og ballettforestillingen.

Back of House/ Produksjonsområdet er den komplekse, funksjonsbestemte bygningen som huser produksjonsdelen av operaen. Her ligger alle verksteder, lagerrom, øvingsrom, garderober, kontorer, prøvesaler osv., rom som er nødvendige for å kunne utvikle en operaproduksjon. Dette bygningselementet formes i utgangspunktet ut fra funksjonelle snarere enn formale kriterier. Dette elementet må være fleksibelt og ”robust”, slik at endringer er mulige over tid. Arkitektur og materialbruk er teknisk preget, med utstrakt bruk av metall.

Taklandskapet – Teppet er prosjektets svar på programmets krav om monumentalitet. De horisontale og skrånende planene gir Operabygget et dramatisk annerledes uttrykk enn de omkringliggende bygninger. I kraft av stor utstrekning – arealer som samtidig er tilgjengelige for publikum – understrekes dette kulturbygget som et fellesbygg, et bygg som idèmessig er tuftet på demokratiske verdier. Taklandskapet tenkes oppbygd med hvit naturstein, der mønstring og detaljløsninger underordnes et sterkt helhetsuttrykk, men samtidig gir varierte opplevelser på ”nærnivå”.

Snøhetta
Statsbygg

Kulturen i Bjørvika

Bakgrunn
Bjørvika / Bispevika / Lohavn er landets største og mest sentrale byutviklingsprosjekt. Utbyggingen av området skal bidra til å utvikle Oslos særpreg som fjordby ved at byen åpnes mot fjorden og at sjøsiden gjøres tilgjengelig for byens befolkning. Bydelen skal bestå av boliger, næring og kultur. Mange ulike aktører vil være involvert i denne prosessen. De to nasjonale institusjonene og statlige byggeprosjektene, Den Norske Opera og Universitets Kulturhistoriske Museum, vil være kulturelle tyngdepunkt i hver sin ende av bydelen. Disse institusjonene vil legge sterke føringer for utviklingen av området som helhet.

Både for Oslo kommune og for de private utbyggerne er målet å skape en levende bydel med attraktive møteplasser og gode byrom for de som bor, besøker og arbeider i bydelen. Likeledes er det viktig å skape allsidige arenaer for et variert kulturliv. For å påse at dette blir ivaretatt på et tidlig tidspunkt i utviklingen er det utarbeidet et kulturoppfølgingsprogram, som skal følge reguleringsplanen.

Kulturoppfølgingsprogrammet
”Bjørvika som porten til Norges hovedstad skal fremstå som uttrykk for norsk bykultur og identitet” (Byutviklingskomiteen 21.11.2001). Bydelen må etableres som møteplass for næringslivet, Forsknings- og utviklingsmiljøene og kulturlivet, og utvikles med en bevisst holdning til innovativ virksomhet. Læringsinstitusjoner og servicenæringen som underbygger, understøtter og supplerer Operaen og Universitetets Kulturhistoriske Museum, bør ifølge kulturoppfølgingsprogrammet også plasseres i bydelen.

”En kulturintensiv sone omfatter både det offentlige rom og de bygningskropper som avgrenser rommet og/ eller befinner seg i rommet, og inneholder en viss konsentrasjon av kulturell infrastruktur. Et overordnet mål er å få etablert gode byrom og møteplasser som skaper aktivitet, opplevelse og relasjoner.” (Kulturoppfølgingsprogrammet)

Spesielle deler av Bjørvikaområdet pekes ut som kulturintensive soner. For å sikre aktivitet på sørsiden av Operaen, og for at fjordlandskapet også skal kunne brukes som utgangspunkt for kulturaktivitet, er det i reguleringsplanen foreslått en kulturhavn sør på Bjørvikautstikkeren

For at kulturen skal få en sentral plass i den nye bydelen lister programmet opp flere forutsetninger, blant annet utvikling av en kulturell infrastruktur, kulturarrangementer basert på lokale forutsetninger, samt en arkitektur- og designprofil. Mangfold, variasjon, tradisjonelle og utradisjonelle kulturuttrykk bør ligge til grunn for den kulturelle bydelsprofilen.

Kulturoppfølgingsprogrammet vektlegger kulturens betydning som igangsetter av positive økonomiske utviklingsprosesser, og som et middel til å etablere Bjørvika på en positiv måte i ulike brukergruppers bevissthet. Som en følge av dette ble medlemsforeningen Bjørvika kultur og næring konstituert som en interimsorganisasjon 11.04.2002. Organisasjonen har som formål å utvikle kreative allianser mellom nærings- og kulturliv, og å finne modeller for innovativ, utviklende og fremtidsrettet samarbeid, som skal fremme utviklingen av Bjørvikaområdet. Videre er det et mål å stimulere, initiere og tilrettelegge for kulturaktivitet som skal profilere Bjørvika, Oslo og Norge i internasjonal sammenheng.

For anleggsfasen vektlegger kulturoppfølgingsprogrammet at all aktivitet – eller fravær av aktivitet - vil kommunisere intensjonene og ambisjonene med utviklingen av området. Kulturambisjonene tilsier en langsiktig kultursatsing i anleggsfasen, og det anbefales at Bjørvika gjøres mest mulig tilgjengelig for dette ved at arealer og lokaler stilles til disposisjon for kulturaktivitet.

I regi av Bjørvika kultur og næring har det allerede funnet sted flere arrangementer. I skur 55 har det vært presentert billedkunst, videoprosjekter, performance, opera og konserter i perioden august-november 2002. I skur 51 har Statsbygg lånt ut lokaler til utstillinger, og i skur 39 har arkitektkontoret Snøhetta stilt areal til disposisjon for teaterforestillinger.

Bjørvika informasjonssenter

Sist oppdatert 26.10.2009