Kunstnerisk grep
Utsmykkingsutvalget har prioritert få og store utsmykkingsprosjekter for å oppnå den ønskede dynamikk i forholdet mellom kunst og bygg. Kunsten skal enten stå som tydelig element i arkitekturen, i forhold til arkitekturen, eller være totalt integrert i bygningens overflater. Hovedtyngden av kunstprosjektene knytter seg på ulikt vis til utforming av funksjonelle elementer. Dette gir spesielle rammebetingelser for kunsten og kunstneren, og utfordrer også arkitekturen.
Utsmykkingsutvalget har konsentrert utsmykkingsprosjektene til publikumsdelen av Operahuset - Front of house - til bygningens eksteriører og til omgivelsene. Dette ut i fra et ønske om å være med å forsterke det bygget gir tilbake til byen og til offentligheten.
Den Norske Opera har opparbeidet en omfattende samling av malerier, fotografier, skulpturer og gjenstander med ulik historisk og kunstnerisk verdi som vil være del av flyttelasset til nytt hus. Utsmykkingsutvalget foreslår at denne i hovedsak plasseres i produksjonsdelen av bygningen - Back of house -, og vil bidra med å utforme en veileder for slik bruk.
Utsmykkingsutvalget definerer bygning, omgivelser og byggeplass som de tre hovedområdene for den kunstneriske utsmykkingen.
Bygning
Fire prosjekter knytter seg til byggets eksteriør, og to til byggets interiør:
Eksteriør
Operahusets ytre form reflekterer virksomheten inne i bygningen. Publikumsdelen ligger under den steinkledde takflaten, mens produksjonsdelen er omsluttet av metallfasaden. De to utvendige utsmykkingsprosjektene, utforming av forplass og tak i stein, og utforming av de metallkledde delene av fasade og scenetårn, gjennomføres etter følgende modell:
To ulike kunstnergrupper er engasjert til å samarbeide med arkitektene om utforming av forprosjekt i form av visuelle og funksjonelle løsninger for disse delelementene. Forprosjektene innebærer utvikling av idé, prosjektering og utarbeidelse av anbudsspesifikasjoner. Senere videreutvikles og tilpasses løsningene.
Som utsmykkingsoppgave bryter dette med tradisjonelle integrerte løsninger der kunstneren utformer eller bearbeider deler av arkitekturen på selvstendig grunnlag. Modellen innebærer et likeverdig samarbeid mellom arkitekt og kunstner, der ideen om både kunst og arkitektur som signaturverk overskrides. Prosjektene vil stå som eksempel på, og gi erfaring med, hvordan kunstnerisk kompetanse kan inngå som del av arkitektonisk utforming.
På grunn av byggeprosjektets fremdrift har Utvalget tidligere fremmet delutsmykkingsplaner for de to områdene. Styret i Utsmykkingsfondet og styringsgruppen for Prosjekt Nytt Operahus har godkjent at det igangsettes kunstneriske forprosjekt.
Interiør
Inne i bygningen konsentreres den kunstneriske utsmykkingen om to prosjekter, utforming av garderobevolumene i publikumsfoajeen og sceneteppet. Begge prosjektene innebærer kunstnerisk utforming av funksjonelle elementer som skal stå som autonome kunstverk i romlig arkitektonisk sammenheng. For begge oppgavene ønsker Utsmykkingsutvalget en åpen prekvalifisering etterfulgt av en lukket konkurranse for å få fram et bredt spekter av muligheter med hensyn til kunstneriske uttrykk, materialer og teknikker.
I foajeen er det prosjektert fire frittstående volumer som i hovedsak skal inneholde funksjoner knyttet til publikumsgarderoben. I kraft av sin størrelse vil disse i stor grad vil prege rommet og legge rammen for opplevelsen av dette. Utsmykkingsutvalget foreslår her utsmykking som innenfor funksjonelle rammer både dekker volum og overflate. Den kunstneriske utsmykkingen vil i denne sammenheng utsette den arkitektoniske intensjonen for en risiko.
I store sal ønsker Utsmykkingsutvalget en kunstnerisk løsning av sceneteppet. Teppet representerer den siste og innerste delen i den kunstneriske utsmykkingen av bygget. Når publikum kommer til en operaforestilling møter de et hus som i sitt ytre har en horisontal og ”demokratisk” struktur. De beveger seg gjennom den transparente og lyse publikumsfoajeen, passerer gjennom den bølgeformede trekledde veggen inn til salen. Sceneteppet markerer både møtet og skillet mellom sal og scene, mellom forestilling og publikum, og er byggets ”omdreiingspunkt”, både fysisk og arkitektonisk.
Omgivelser
“Byutvikling i Bjørvika skal skape et møte mellom byen og fjorden. Oslos særpreg som fjordby skal utvikles ved at byen åpnes mot fjorden og at områdene langs sjøsiden gjøres tilgjengelige for folk.” (fra Oslo kommunes presentasjonsbrosjyre for reguleringsplanen for Bjørvika)
Operahuset åpner kontakten mellom land og vann funksjonelt og visuelt, både med hensyn til plassering og utforming. Bygget ligger delvis på land og delvis i vann, og kan oppfattes som en plattform som ”stiger opp” fra fjorden. Besøkende krysser en bro for å komme inn til bygningen, bygningen gir fysisk tilgang til, og utsyn over fjorden. Fasade- og takmaterialene, den hvite steinen, metallet og de store glassfeltene, - bidrar til å forsterke bygningens tilhørighet til vannet. Gjennom de store vindusflatene i publikumsfoajeen trekkes vannspeilet inn i huset.
I kulturoppfølgingsprogrammet for Bjørvikautbyggingen er det en uttalt ambisjon at fjordlandskapet skal danne utgangspunkt for kulturaktivitet. Utsmykkingsutvalget ønsker et utsmykkingsprosjekt i vannet på Operahusets sør og/eller vestside. Den planlagte skipsbarrieren kan eventuelt tas i bruk som fundament. En ser også muligheten for at den kunstneriske utsmykkingen kan etablere en forbindelse til Bjørvikautstikkeren og Bjørvika kulturhavn. Det aktuelle området befinner seg utenfor Operahusets tomt. Realiseringen av prosjektet vil forutsette godkjenning og samarbeid med eierne, Oslo Kommune og Oslo Havnevesen. Videre må ansvar i forbindelse med drift og vedlikehold avklares.
En utsmykking i vannet vil bidra til å forsterke og understreke byens forhold til fjorden. Prosjektet skiller seg ut som det eneste som er helt frikoblet fra Operahuset og dets funksjoner. En vil også her gjennomføre en åpen prekvalifisering med påfølgende lukket konkurranse for å få belyst et bredt spekter av muligheter.
Byggeplass
Bjørvikautbyggingen vil skje etappevis over mange år. Bydelen planlegges ferdig utbygget om 12 år og senketunnelen som skal redusere de store trafikkmengdene planlegges ferdigstilt i 2008-2011. Operahuset skal stå ferdig til prøvedrift i 2007, og innvies med første ordinære forestilling høsten 2008.
En av ambisjonene i utbyggingen av Bjørvika, Bispevika og Lohavn, er at anleggsområdet i størst mulig grad skal gjøres tilgjengelig for publikum. Kulturambisjonene for den nye bydelen, formulert av Oslo Bystyre og byutviklingskomiteen, tilsier at det skal satses på kultur i anleggsfasen. Områder som til enhver tid er tilgjengelige skal tilrettelegges for slik aktivitet.
Utsmykkingsutvalget foreslår to prosjekter som knytter seg til Operahusets byggeperiode. De to prosjektene utfordrer på ulikt vis det tradisjonelle utsmykkingsbegrepet ved at de har byggeprosessen og byggeplassen som utgangspunkt, ved at de tildels har temporær karakter, og ved at de opererer i et offentlig rom som ikke er fysisk knyttet til bygget.
Grunnstein
Nedleggelse av grunnstein er en symbolsk handling i en byggeprosess. Seremonien markerer en enighet mellom deltakende parter om en felles interesse. Tradisjonelt utformes det en plakett som innfelles i bygningen. Selve grunnsteinen er som regel et skrin som inneholder dagsaktuell informasjon på nedleggelsestidspunktet.
Operahuset er blant de mest omdiskuterte byggeprosjektene i den senere tid. Både spørsmålet om en i det hele tatt skulle bygge et operahus, og hvor dette skulle lokaliseres, har vært gjenstand for nasjonal og lokal debatt over lang tid. På denne bakgrunn vil grunnsteinnedleggelsen ha en utvidet betydning som symbolhandling med potensial for stor offentlig oppmerksomhet. Utsmykkingsutvalget ønsker å bidra til at seremonien får en markant utforming, og vurderer det som interessant å knytte et kunstprosjekt til denne.
Den kunstneriske oppgaven vil være utforming av grunnsteinen som objekt, som konsept og/eller som handling. Resultatet kan være alt fra en konkret gjenstand til kun et minne etter en handling. Prosjektet skal markere samtidskunsten på nedleggelsestidspunktet, og signalisere kunstens plass i byggeprosjektet.
Oppgaven skiller seg fra den øvrige utsmykkingen ved at den knyttes opp mot et evenement, noe som gir muligheter for å andre typer kunstuttrykk og mer temporære løsninger. Utsmykkingsutvalget ønsker å utfordre hele kunstmiljøet til å komme med innspill til et kunstnerisk tidsdokument. Oppgaven vil bli utlyst som en åpen idékonkurranse.
Fotoprosjekt
Utsmykkingsutvalget har valgt et utsmykkingsprosjekt som tar utgangspunkt i de ulike tilstandene byggeplassen vil befinne seg i fram til Operahuset står ferdig. Stikkord for prosjektet vil være stedet - som for alltid vil være borte når bygget står ferdig, tiden - fremveksten av bygget, og det kunstneriske blikket.
Utvalget vil invitere 4 kunstnere til å se på dette gjennom kameralinsen. En er ute etter ulike subjektive kunstneriske blikk, og vil stille kunstnerne fritt med hensyn til tolkningen av oppdraget. Som et femte blikk vil Utvalget invitere en forfatter. Prosjektet skal resultere i en bok. Materialet skal også kunne presenteres på utvalgets webside og i ulike utstillingsformater underveis.
Kunstprosjektet åpner byggeprosessen og lar publikum komme ”back stage” både underveis og i ettertid. Det vil fortelle en av historiene om fremveksten av Operahuset, og vil utgjøre et unikt materiale som for ettertiden vil bli en del av byggets historie. Som utsmykking forholder fotoprosjektet seg utradisjonelt til bygget. Ved å utsette fremveksten av bygget for kunstneriske blikk, knytter utsmykkingen seg til arkitektens ambisjon for Operahuset i stedet for til huset som objekt. Fotoprosjektet blir således en del av “det å fortelle historier som endres over tid” og ”det monumentale i sterke opplevelser som kan deles med andre”.
Publikasjonen vil også forholde seg til en annen type offentlig rom.
Fremtidige prosjekter
På utsmykkingsbudsjettet har utvalget satt av en større sum under posten ”eventuelle fremtidige prosjekter”. Disse midlene skal benyttes til finansiering av prosjekter underveis mot 2008. Disse kan eksempelvis finne sted i forbindelse med milepæler i byggeprosessen. En tenker seg også at prosjekter kan gjennomføres i samarbeid med eksterne partnere. Utvalget vil utarbeide egne delutsmykkingsplaner når dette blir aktuelt.
|
